Mgetas venner

En gruppe norske venner ville donere penger til en brønn. Vi valgte Kingolwira barnehjem, da dette er et sted hvor mange kan dra nytte av en slik brønn. Zabron Nziku og konen hans Scontina har bygget barnehjemmet som ikke er helt ferdig. Nå jobber Mgetas Venner for å sample inn penger til å ferdigstille bygget som skal brukes som internat for de foreldreløse ungdommene som er medlem av Mgeta Orphan Education Foundation (MOEF), som får støtte til å avslutte ungdomsskolen i Morogoro området.

Utenfor barnehjemmet

Zabron Nziku med sin søster

Mais i hagen til barnehjemmet

Fra Kingolwira vidergående skole til barnehjemmet

Med vann vil det være mulig for beboerne å dyrke sine egne grønnsaker på landområdet som tilhører barnehjemmet. Under vårt besøk i regntiden så hagen frodig ut, mens den tre måneder tidligere var så tørr at ingenting kunne dyrkes der. Med vann vil det være mulig å dyrke året rundt.

Erling Krogh, Sigrid Gjøtterud og Zabrons søster

Zabrons søster lager mat

Zabrons søster driver et lite foretak på barnehjemmet hvor hun lager mat for studenter, lærere og andre landsby-beboere. I tørketiden må hun reise langt for å finne vann til matlagingen og hun må betale for skyss med motorsykkel for å frakte beholderne med vann tilbake. Den nye vann-tilførselen som en brønn vil bringe kan føre til at andre små foretak også kan etableres.

Skolens visjon

Kingolwira vidergående skole

Donorenes ønske er at også samfunnet rundt barnehjemmet vil dra nytte av vann prosjektet, og Kingolwira vidergående skole som ligger ved siden av barnehjemmet vil også bruke vann fra brønnen. Erling, Zabron og Sigrid besøkte skolen i mai for å fortelle om nyheten og ble møtt av andre-rektor ved skolen. På spørsmål om hva vann-tilførsel ville bety for skolen, svarte han med først å fortelle oss om problemene de møter i de økende periodene med tørke. For dem vill en brønn bety drikke-vann og vann-tilførsel for å holde toalettene åpne under tørke-tiden. Dette vil ha stor hygienisk betydning. Et stort område med land omringer skolen, og tidligere ble det brukt til å produsere mat som gjorde det mulig for skolen å drive et skolemat program. Kjøkkenet er fortsatt intakt. Med et enkelt irrigasjonssystem kan det produseres nok mat igjen til å drive et slikt skolemat program. Studentene vil ha mulighet til å lære jordbruk (utdanning for selv-hjelp) ikke bare i teori, og praktisk læring kan også bli knyttet til andre fag som matematikk og naturfag. Vi vet at praktisk-akademisk læring øker akademisk ytelse.

Zabron Nziku, Sigrid Gjøtterud med Vise-Rektor Alexander Mnyenyelwa

Utenfor skolen

Kjøkken fasiliteter til skolen

Land området til skolen

Vannet vil også være tilgjengelig for landsby samfunnet generelt. For bruk vil de betale et lite bidrag som sørger for midler til vedlikehold og strøm for å drive vann pumpen. Vi tror dette vil gjøre livene lettere for mange under tørke-tiden.

Kingolwira landsby

Kingolwira landsby

Våre lokale kontakter fikk avtale med et firma vi hadde gode erfaringer med og det ble boret etter vann i Juni, men uten resultat. Det var stor skuffelse og fortvilelse. Vi har nå tatt kontakt med Kirkens nødhjelp, som via sine kontakter kan garantere vann ved boring. Men dette er et atskillig dyrere prosjekt enn det opprinnelige og vi håper at det finnes flere donorer der ute som kan bidra til at prosjektet kan gjennomføres!

Dersom du ønsker å gi penger til vannprosjektet: merk din gave med Vann!

Rådgiver Sanga fra de regionale myndighetene til høyre ved siden av Erling og en bygningsarbeider

Den store lokale dugnadsinnsatsen i Kikeo i august, med opp til 300 arbeidere i sving daglig for å grave ut og nivellere grunnen for lærerboligene var viktig. I desember traff Mgetas venner tilfeldigvis en rådgiver fra distriktsmyndighetene i Mvomero på byggeplassen. Han fortalte at dugnaden var avgjørende for at bygget ble reist. Videre sa han at myndighetene bevilget midler til lærerboliger i Kikeo fordi det var bygget internat for jenter på denne ungdomsskolen. Han takket de norske støttespillerne.

Lærerne får egne leiligheter, men elektrisitet vil heve standarden

Da vi besøkte byggeplassen var om lag 10 snekkere/murere fra Morogoro i gang med å sette opp bygget. Bygningen får 6 lærerboliger. Vi vet mangel på gode boliger er en hovedårsak til at kvalifiserte lærere flykter fra Uluguru-fjellene. Dessverre var ikke solcellepanel lagt inn i regjeringens budsjett for lærerboligene i Kikeo. Om du ønsker å bidra til strøm og lys til lærerne, merk eventuell innbetaling «Strøm til lærere» til foreningens konto, 12546224838. Det trengs 20.000,- til sammen.

Erick bor i Maguruwe på den andre siden av åsen i bakgrunnen.

Mange av elevene ved Bunduki ungdomsskole har lang skolevei. Landsbyene Maguruwe og Vinile som sogner til denne ungdomsskolen har egne barneskoler, men fra landsbyene er det mer enn 2 timer å gå til Bunduki. Inntektene fra landbruket er dårligere i Bunduki enn i landsbyene lengre inn i Uluguru-fjellene. Det blir ekstra vanskelig å finne ressurser til utdannelse og nesten umulig å følge med på ungdomskolen om skoleveien er lang. Mange elever er nødt til å skaffe inntekter til familien ved siden av skolen. Erick bærer tunge lass med grønnsaker til markedet nede på lavlandet to ganger i uka for å skaffe noen kroner til det aller nødvendigste for familien. Han har ansvar for bestemor og to mindre søsken og tør ikke spørre onkelen i nabohuset om hjelp, da dette kan føre til straff for ham og dem han har ansvar for.

Solomon og Sigrid Gjøtterud fra Mgetas venner lytter til de foreldreløse

Like før jul 2015 tok Solomon og Mgetas venner initiativ til et geiteprosjekt for de mange sårbare ungdommene i Bunduki. I den sammenheng hadde vi møte med foreldreløse elever ved ungdomsskolen. Elevene fortalte at den lange og strabasiøse skoleveien var ett av de største problemene deres. I løpet av møtet tok ideen om et enkelt sovehus for elevene form.

I oktober 2016 hadde Steinerskolen i Moss sin årlige solidaritetsaksjon, der elevene blant annet gjør et dagsverk for skolens humanitære prosjekt. Steinerskolen hadde valgt å gi støtte til sovehuset i Bunduki i 2016. Under solidaritetsaksjonen framførte elevene et skuespill som tok publikum med på en reise gjennom Tanzanias historie. Skuespillet endte med en ny løsning: et sted å bo for vanskeligstilte elever, og det var det publikum og elevene som sørget for.

I løpet av desember 2016 har landsbyene levert sand, pukk og steiner i rekordfart. Alle ser fram til at sovehuset blir bygget.

Nå har landsbyene samlet sand, steiner, og pukk på tomta som sovehuset skal bygges på. Tomta er ervervet gjennom pengegaver til en av lærerne ved Steinerskolen på Moss på hans 60-årsdag. Siden dette er en offentlig eiendom eid av skolen, må myndighetene godkjenne at tomta er egnet til å bygge på. Støtten fra solidaritetsaksjonen på skolen i Moss skal brukes til sement, takplater, dører, senger, madrasser og annet som det er nødvendig å kjøpe inn. Huset skal bygges gjennom lokale dugnader.

Fylkesdamen legger stein på siste muren og åpner internatet. Den stolte byggmesteren ser på i bakgrunnen

Internatet for jenter og installasjonen av solcellepanel på ungdomsskolen like ved er sett og verdsatt av distriktsmyndighetene i Mvomero og nå også den Tanzanianske staten. Fylkesmannen, som er en dame, åpnet internatet seinhøstes i fjor. I talen til ca. 500 oppmøtte fra lokalsamfunnene slo hun fast at skolene på bygdene i Tanzania mest av alt trenger internater for jenter. Tidlig graviditet og høye fødselstall er en stor utfordring i Tanzania. Prognosene tilsier at folketallet vil øke fra 55 millioner i 2016 til 110 millioner i 2040. Å gi jenter i bygdene mulighet for utdannelse er ett av de  viktigste tiltakene for å kunne få ned fødselstallene og åpne for nye inntektsmuligheter. Hun gratulerte området med internatet og takket Mgetas venner for at de hadde greid å oppføre bygget på et sted der ingen hadde trodd at dette var mulig.

Nå har staten bevilget 168 millioner shilling (litt under 700.000,- norske kroner) til lærerboliger ved ungdomsskolen. Dette holder riktignok bare til bolig for 6 lærere. Slik er det når mursteinene støpes i byen Morogoro på lavlandet og støpesanden fraktes fra samme sted.  Til sammenlikning kostet internatet som huser 50 jenter i sovefløyen og i tillegg har et 120 kvm stort forsamlingslokale 200 millioner shilling (800.000 kroner). I samarbeid med den lokale organisasjonen Mgeta Orphan Education Foundation, der Solomon er daglig leder, kunnet vi antakelig bygget 2 liknende boliger ved andre skoler i tillegg for samme pris ved bruk av lokale ressurser og dugnad.

700.000 kroner er mange penger i Tanzania. Noen oppe i systemet så nok muligheten for å tilegne seg midlene. Lokalsamfunnene omkring fikk plutselig krav om å grave ut og jevne grunnen for boligene innen 10 dager med utløp i dag, fredag 5. august. Ellers ville myndighetene trekke midlene tilbake.  Solomon og Mgetas venner satte umiddelbart inn mottiltak.

Full dugnadsinnsats for å grave ut for lærerboliger

Solomon har organisert og arrangert dugnader med opptil 250 deltakere pr. dag fra 7 omkringliggende landsbyer. Mgetas venner har finansiert dugnaden, med transport, bespisning og betaling med maismel, bønner og kontanter. I dag er jobben gjort. Forsøket på å trekke inn midlene er blitt en boomerang. Tilsnikelser vil være meget vanskelig ut fra den lokale innsatsen som er utført og dokumentert.