Fylkesdamen legger stein på siste muren og åpner internatet. Den stolte byggmesteren ser på i bakgrunnen

Internatet for jenter og installasjonen av solcellepanel på ungdomsskolen like ved er sett og verdsatt av distriktsmyndighetene i Mvomero og nå også den Tanzanianske staten. Fylkesmannen, som er en dame, åpnet internatet seinhøstes i fjor. I talen til ca. 500 oppmøtte fra lokalsamfunnene slo hun fast at skolene på bygdene i Tanzania mest av alt trenger internater for jenter. Tidlig graviditet og høye fødselstall er en stor utfordring i Tanzania. Prognosene tilsier at folketallet vil øke fra 55 millioner i 2016 til 110 millioner i 2040. Å gi jenter i bygdene mulighet for utdannelse er ett av de  viktigste tiltakene for å kunne få ned fødselstallene og åpne for nye inntektsmuligheter. Hun gratulerte området med internatet og takket Mgetas venner for at de hadde greid å oppføre bygget på et sted der ingen hadde trodd at dette var mulig.

Nå har staten bevilget 168 millioner shilling (litt under 700.000,- norske kroner) til lærerboliger ved ungdomsskolen. Dette holder riktignok bare til bolig for 6 lærere. Slik er det når mursteinene støpes i byen Morogoro på lavlandet og støpesanden fraktes fra samme sted.  Til sammenlikning kostet internatet som huser 50 jenter i sovefløyen og i tillegg har et 120 kvm stort forsamlingslokale 200 millioner shilling (800.000 kroner). I samarbeid med den lokale organisasjonen Mgeta Orphan Education Foundation, der Solomon er daglig leder, kunnet vi antakelig bygget 2 liknende boliger ved andre skoler i tillegg for samme pris ved bruk av lokale ressurser og dugnad.

700.000 kroner er mange penger i Tanzania. Noen oppe i systemet så nok muligheten for å tilegne seg midlene. Lokalsamfunnene omkring fikk plutselig krav om å grave ut og jevne grunnen for boligene innen 10 dager med utløp i dag, fredag 5. august. Ellers ville myndighetene trekke midlene tilbake.  Solomon og Mgetas venner satte umiddelbart inn mottiltak.

Full dugnadsinnsats for å grave ut for lærerboliger

Solomon har organisert og arrangert dugnader med opptil 250 deltakere pr. dag fra 7 omkringliggende landsbyer. Mgetas venner har finansiert dugnaden, med transport, bespisning og betaling med maismel, bønner og kontanter. I dag er jobben gjort. Forsøket på å trekke inn midlene er blitt en boomerang. Tilsnikelser vil være meget vanskelig ut fra den lokale innsatsen som er utført og dokumentert.