67 kvinner deltok da Mgetas venner ved Solomon arrangerte et møte for en ny kvinnegruppe bestående av småbarnsmødre på senteret i Nyandira 17. desember 2019.
Flere av deltakerne hadde med seg sine unge barn på møtet.
På møtet diskuterte kvinnene hvordan de skulle bedre husholdningenes økonomi, ved å utvikle ferdigheter i å lage såpe for salg samt i sying, batikk-teknikker og kyllinghold. De drøftet hvordan de skulle klare å betale skolepenger for barna og hvordan de selv hadde behov for å lære seg å lese og å skrive. De ble enige om å opprette grupper der de hjalp hverandre å lære å lese og å skrive. Kvinnene ønsket også opplæring i hvordan man kan produsere næringsrike avlinger som søtpoteter og mais, og hvordan disse produktene best kan foredles uten å miste næringsinnholdet.
Deltakere konsentrerer seg om diskusjonene på møtet.
Det ble valgt en gruppe kvinner som skal følge opp diskusjonene og de foreslåtte tiltakene.
Den valgte kvinnegruppen. Fra venstre Gaudensia Kibua, Grace Daudi, Merry Daniel, Flora Raphael og leder Joyce Mwenda.
Husker du Celestine og Elizabeth? I slutten av november og begynnelsen av desember fikk de materialer til å bygge geitefjøs. Med instruksjon fra Solomon og hjelp fra nære slektninger og venner har de to ungdommene bygget hvert sitt geitefjøs på småbruket der de bor. Det er inngangsbilletten for å kunne motta en melkegeit av norsk avl.
21. desember mottok de to barneskoleelevene hver sin geit i Bunduki nede i dalbunnen et godt stykke unna og langt nedenfor landsbyene oppe i fjellsiden hvor de bor. For tiden striregner det i Uluguru-fjellene, som dere ser av bildene av barna med geitene. Regntiden, som vanligvis begynner i mars, har satt inn i oktober, november og især desember. Regnet holdt likevel ikke de to elevene igjen i Bunduki. Klissvåte, men glade, tok de raskt farvel med Solomon i regnet for å følge den verdifulle geita opp i fjellet og så kunne vise den for familien hjemme.
Elisabeth er 13 år og går i 6. klasse. Hun bor sammen med mor og en yngre søster i Malongole, en grend på den andre siden av fjellet i forhold til Maguruwe og Bunduki. Malongole vender mot Morogoro. Elisabeth og familien bor på et lite småbruk, der de dyrker mais, bønner og grønnsaker. To eldre brødre har flyttet til Mwanza hvor de bor sammen med en tante. Faren er død, altså er hun foreldreløs (orphan) ifølge Tanzaniansk definisjon av foreldreløse.
Elizabeth har tidligere fått en geit av Mgetas venner. Erik, en av de unge foreldreløse geitebøndene, hjalp til med å bygge fjøset. Dessverre døde geita til Elisabeth, og fjøset ble demontert. Når geiter og andre dyr blir syke er det liten hjelp å få i de små grendene og landsbyene langt inne i Ulugurufjellene. Elizabeth kunne ikke fortelle nøyaktig når geita døde. Mgetas venner spurte om hun ville ha en ny geit. Da lyste hun opp og sa ja.
Etter vi besøkte skolen i midten av november, har Solomon sørget for materialer for å bygge opp fjøset på nytt og satt i gang prosessen for å skaffe og transportere ny geit til henne. Geita gir Elizabeth og moren melk. Det er velkommen næring i en familiens lille hushold.
Elizabeth snakker med Erling og Solomon fra Mgetas venner
Celestine Francis er 12 år og elev ved Maguruwe barneskole. Han går i 5. klasse og er en tydelig leder blant elevene. Som albino trenger han å beskytte seg mot den sterke solen i Ulugurufjellene. Heldigvis hadde gjestene fra Dalen i Telemark med en cap til Celestine og de andre albinoelevene på skolen da vi besøkte skolen i november.
Celestine Francis leder sangen og dansen for alle elevene på skolen.
Skolen ligger vanskelig til, og det er litt av en ekspedisjon å komme seg dit med bil. Det vanskeliggjør transport av produkter til området rundt, og ut av området til salg på større markeder.
Etter at Solomon og det norske reisefølget på tur fra Nyandira, sentrum i Ulugurufjellene, hadde vært på skolen en stund, våget Celestine seg bort til Erling og Solomon. Han fortalte at han også ønsket seg en geit slik som en av de andre elevene hadde fått. Han ønsket det seg veldig mye. Celestine har både mor og far, likevel er han åpenbart meget vanskeligstilt. Han har aldri fått hjelp som albino og har svært dårlig syn. Ofte må han få hjelp av medelever til å føre ham dit han skal eller vil.
Elevene ved Maguruwe barneskole.
To av Celestines søsken har flyttet ut og to er fremdeles hjemme. Verken mor eller far er albino, men begge de to søsknene som er hjemme er albino i likhet med flere av Celestines slektninger. Både far og mor er bønder, men familien makter ikke å brødfø seg mer enn 5-6 måneder i året fra det de dyrker selv. De har ikke husdyr. Mor jobber på andre gårder i tillegg. For det hun tjener kjøper de mat, men det holder knapt for å unngå å sulte. Erling spurte om de hadde nok jord til å kunne brødfø familien hele året. Celestine svarte at de hadde nok jord, men at de ikke hadde råd til å kjøpe såfrø med god nok kvalitet til å få tilstrekkelig store avlinger. Erling lurte så på om gjødsel kunne øke avlingen? Det ville det selvfølgelig, sa Celestine, men da trenger familien penger til å kjøpe gjødsel.
Vil du støtte Celestine og lokalbefolkningen i Ulugurufjellene?
Kontonummer:12546224838 Organisasjonsnummer: 916063237 Merk gjerne innbetaling: Skriv hvilke(t) av Mgetas venners prosjekter du ønsker å støtte. Spesifisert støtte brukes der behovet er størst. Adresse: Mgetas venner, Måltrostveien 18, 1430 Ås.
Sent på natten til 13. november fikk Solomon vite at lastebilen hadde hatt uhell. Shabani, sjåføren til Mgetas venner, hadde returnert fra Nyandira til Morogoro og skulle kjøre sementsekker derfra til Luale den 12. november. Sementen av best kvalitet var utsolgt i Morogoro, men skulle komme fra Dar til Moro i løpet av dagen. Det skjedde ikke…
Lastebilen fikk seg en skikkelig trøkk, men heldigvis ingen personskader på sjåfør og sidemann.
På kvelden lastet Shabani derfor opp lastebilen med murstein, som også trengs snarest til entreprenørskapsbygget, og begynte å transporten fra Morogoro sentrum sen natt til 13. november. Rett etter kom en motgående personbil over i feil kjørebane mot lastebilen. Shabani vrengte lastebilen ut i grøfta i siste sekund, mens sjåføren i motgående bil antakelig bråvåknet, rettet opp bilen, snittet lastebilen og for videre uten å stoppe.
Heldigvis ingen personskader på sjåfør og sidemann, men en god del skader på bilen. Høyre forhjul og lykt, aksling og frontrute må skiftes eller repareres. Shabani transporterte lastebilen til verksted og brukte natten på de første reparasjonene.
Nestenulykke
Sjåfør Shabani og Mgetas venner sin Erling ved fungerende lastebil den 11. november i Nyandira.
Allerede dagen før var det en nestenulykke i fjellene. Det hastet å få fram armeringsjern, murstein og sement når håndverkerne er i gang i Luale. Lastebilen var fylt til randen med armeringsjern til det nye entreprenørskapsbygget. På vei til opp brattbakken fra Kibuko mot Luale steilet bilen på grunn av tyngden bak. My armeringsjernet skled av, men opplasting på nytt skjedde uten skade på bilen, foreløpig.
Lastebilen i sving igjen
Lastebilden er reparert og lesser av murstein ved Kibuko.
Etter intenst reparasjonsarbeid er lastebilen i full sving igjen. Første tur til Mgeta med murstein til bygging av lærerboliger Kibuko barneskole skjedde 19. november. På bildet under ser vi lastebilen lesse av murstein ved Kibuko den 20. november. De påfølgende dager har den fraktet murstein til byggeprosjekter og gjødsel til arealene som er kjøpt og dyrkes opp for å gi inntekter til jentene på internatet ved Tchenzema ungdomsskole. I desember sørget lastebilen for at en avlsokse kom helt inn til fjøset i Luale og fikk bedekket den ene kua før den returnerte til lavlandet.
Markedet foregikk i hagen til Marianne og Erling i Ås lørdag 30. november og søndag 1. desember. Drivhuset var fylt med diverse hjemmeproduserte safter, geler og husflidsprodukter samt tekstiler, kurver og kaffe fra Tanzania. Ellers var det loppemarked i et … Les videre →
Visste du at kaninurin kan fungere som økologisk plantevernmiddel til bruk mot insektangrep?
På vei til Bunduki 12. november besøkte en liten delegasjon fra Mgetas venner bonden Nathaniel i Langali. Nathaniel er en gammel bekjent og har vært aktiv geitebonde. Nå har han solgt geitene, plantet avocadotrær og er med i avocadoprosjektet. I tillegg dyrker han mais og bønner. Kaniner er Nathaniels nye husdyr. Han har for tiden 11 kaniner i et hjemmesnekret kaninbur rett utenfor veggen til en bolig på gården.
Nathaniel er kaninbonde og dyrker avocadotrær, mais og bønner.
Nathaniel begynte med kaniner for et år siden. Han har solgt 8 kaniner i løpet av året. 11 kaniner gir 1 liter urin pr. dag. Urinen brukes som gjødsel i forholdet 1:10. På studietur til Njombe lenger øst i Tanzania i regi av Solomon lærte bøndene at kaninurin er et effektivt økologisk plantevernmiddel til bruk mot insektangrep. Urinen tynnes ut i forholdet 1 liter urin til 3 liter vann. Nathaniel forteller at plantevernmiddelet fungerer utmerket og at han bruker det i alle planteproduksjoner, både direkte på plantene og som insektsfeller. Han forteller videre at også gjødseleffekten er imponerende.
Nathaniel understreker at kaninene har behov for å kunne beskytte seg mot sollys. Derfor henger tekstiler foran nettet. Videre tisser alle kaninene på et sted i buret. Under tissestedet har han plassert en avskåret kvadratisk plastbeholder som samler urinen. Delegasjonen fra Mgetas venner, anført av Herfinn, fikk i oppgave av Solomon å bygge et demonstrasjonsbur for kaninhold i Luale.
Nyandiras mødre vil sikre og skape levebrød til familien og seg selv. De ber om hjelp til utdanning og oppstart av inntektsgivende aktiviteter.
I november besøkte Mgetas venner Ulugurufjellene, deriblant Torunn fra Tokke bygdekvinnelag. Bygdekvinnelaget, med Torunn i spissen, hadde samlet tepper og klær til småbarnsmødre og barna deres fra støttespillere og venner i Dalen i Telemark. Klær og tepper ble godt mottatt. Etter å ha fordelt innholdet til kvinner og barn som kom til senteret hvor Mgetas venner holder til i Nyandira om morgenen 19. november, reiste følget fra Norge til Luale lenger inn i fjellområdet for å besøke og følge opp prosjektene der.
Da reisefølget kom tilbake i kveldingen, sto 121 småbarnsmødre og ventet gjestene fra Norge og Solomon, som er leder for søsterorganisasjonen til Mgetas venner i Mgeta og Ulugurufjellene. Solomon bestemte seg for å arrangere et møte med kvinnene. Han bekreftet overfor kvinnene at han forsto deres behov for barneklær, og ba dem diskutere hvordan de kunne motstå og/eller håndtere vanskene og utfordringene de hadde.
Solomon arrangerer møte med småbarnsmødrene som har samlet seg utenfor SUA-senteret i Nyandira.
Mødrenes forslag til hvordan de skulle håndtere hverdagens utfordringer:
Lære å lage egne klær på nye måter, for eksempel ved å strikke, og å lære å lage enkle produkter for salg eller eget forbruk, for eksempel såpe, for å bedre husholdsøkonomien.
Utdanning/læring for småbarn, for eksempel hverdagsferdigheter gjennom å lære å lage enkle bruksgjenstander og leker, å tegne, sosiale ferdigheter, gode måter å leke på osv.
Noen kvinner sa at de trengte utdanning, da de verken hadde lært å lese eller å skrive på skolen.
Forbedre levebrødet på landsbygda. En kvinne understreket at inntektene fra landbruket er utilstrekkelige. Mange bønder har ikke råd til å kjøpe gode såfrø. Selv de som har råd til å kjøpe frø av god kvalitet, får ikke tilfredsstillende overskudd når de selger avlingen på det lokale markedet ut fra kostnadene ved kjøp av innsatsmidler og arbeidsinnsats i produksjonen. Situasjonen skaper en spiral av økonomisk håpløshet. Derfor ba hun om en arena for diskusjon om hvordan kvinnene kan finne andre inntektsgivende aktiviteter med større overskudd knyttet til investering av tid, penger og innsats.
En annen kvinne sa at hun visste om de nye prosjektene innen skogslandbruk (kaffe, avocado og macadamianøtter), men ba om opplæring i prosjekter innen husdyrhold som kan gi inntekter på kort sikt, som oppdrett av kylling og kaniner.
I lys av situasjonen med mer enn 100 kvinner som ventet på barneklær, foreslo en av kvinnene at vi skulle levere neste levering av klær til den lokale helsestasjonen slik at de kan dele ut klærne til dem som trenger det mest. Mange familier og kvinner har ikke mulighet til å kjøpe babyklær. De ansatte på helsestasjonen kjenner godt de lokale forholdene og kan velge hvem som trenger klærne mest.
Alle kvinnene fikk en liten sum penger og navnene deres ble notert ned. Kvinnene skal kalles inn til nytt møte for å klargjøre behovene nærmere.
Nye muligheter
Mgetas venner har nå tatt kontakt med Alois. Han var en av de aller svakeste stilte av de første foreldreløse geitebøndene. Sammen med to yngre søsken fant han ly hver natt på nye steder da begge foreldrene var døde og søsknene ikke hadde noen andre slektninger som kunne ta seg av dem. Søsknene levde av å stjele avling fra bøndene og var ikke veldig populære i landsbyen Tchenzema i Ulugurufjellene. Gjennom geita fant Alois fotfeste og tok eksamen på ungdomsskolen. Som en av få fra Mgeta har han nå tatt studiespesialiserende utdanning etter ungdomsskolen og også gjort ferdig bachelor i pedagogikk fra universitetet i Dar es Salaam. Mgetas venner håper å engasjere Alois som lærer for småbarnsmødrene som er analfabeter.
Solomon planlegger også å kjøpe en rugemaskin med støtte fra Mgetas venner for at kvinnene skal kunne begynne med kylling- og eggproduksjon. Han ser for seg at Happy, lederen for sygruppa, kan være koordinator for dette prosjektet.
Vi avventer valg av tiltak til Solomon har arrangert møte med småbarnsmødrene.
Det levende universitetet vokser fram, men trenger flere murstein for å reise seg
Frakt av byggematerialer til det indre av Ulugurufjellene er dyrt med leid lastebil. Siden vi trenger murstein fra Morogoro til det nye entreprenørskapsbygget, som vi i all beskjedenhet kaller Det levende universitetet, har vi kjøpt brukt lastebil på kreditt, siden kontoen vår skranter. Lastebilen vil også brukes til å frakte ulike innsatsmidler til prosjektene i Mgeta, og til transport av produserte varer til Morogoro.
I Morogoro-området er det bare en ungdomsskole som tilbyr ”fine art” , og den ligger i Luale ved siden av det første internatet som ble bygget. Lærer Lukas jobber der på 5. året, og han fortsetter ved skolen fordi han ønsker å undervise i kunstfag. Han vil gjerne samarbeide med Mgetas venner. Vi jobbet sammen med ham for 4 år siden, og i februar var vi tilbake igjen med sakser, tapetrester, farga papir, lim, tapetkniver og oppgaver til elevene: Lag bilder som viser avokadoplukking, utplanting av kaffe- og makadamiaplanter, bygging av internat og hvordan lage kompost.
Elevene skulle tegne med saks og kniv og lage collager som visualiserer prosjektene til Mgetas venner. Men materialene var nye, og de skulle ikke tegne med blyant først. De skulle gå rett på å formgi personer, situasjoner, planter og landskap. Det var litt vanskelig å komme i gang. Skolen i Tanzania har et stort fokus på å lære gjennom å kopiere. Dette hadde ingen gjort før, så det var ikke mulig å kopiere. Men det tok ikke lang tid og mye hjelp før elevene ble kjent med oppgaven og materialene. De viste stor formsans og skar føtter og dansende rumper, og de klippet folk som gravde, plukket og plantet. Noen skar hull så det ble munn og øyne i de svarte hodene. Andre klippet ansiktsdetaljer og limte det oppå. Det sprutet av kreativitet og samarbeidsvilje!
Å lage bilder med kniv og saks var ukjent, men det engasjerte
Å tegne er å se, og det gjelder også når vi tegner med saks og kniv. Vi måtte ut for å se på et avokadotre utenfor skolen, og sånn fikk trærne både brune og grønne blader. Så moro å oppleve at skaperglede er lik for ungdom enten de bor i Uluguru eller i Norge. Det kommer innenfra, det finnes i alle, det må bare hjelpes ut med gode oppgaver og gode materialer.
Hvordan lage kompost?
Solomon skal bruke collagene av hvordan man komposterer når han har bønder på kurs. Det ble ungdommene veldig stolte av. Bildene kan henge på veggen i salen på internatet der kursene holdes. Men han må først finne ut hvordan de kan beskyttes mot mugg som gror og overtar i regntida.
Materialer er dessverre mangelvare i de enkle skolene i fjellet. Derfor var lærer Lukas glad for saksene, knivene og alt som ble igjen på skolen etter at vi var ferdig. Det kan brukes videre av elevene i hans lille ”fine-art”-studio.
Mgetas venner 