Tidligere i april var geitebøndene i Mgeta i nyhetene. Artikkelen har blitt trykket i Nationen, på forskning.no og nrk.no.
Les artikkelen her: Norske melkegeiter har blitt gull verdt i Tanzania
En av de største utfordringene vi opplever i prosjektet er journalføring, eller regelmessig registrering av data. Med det mener vi det å notere ned hvor mye yoghurt som lages hver dag, hvor mange barn som får yoghurt, om de betaler for hver gang eller månedlig osv. Å ha jevn og god journalføring er en utfordring mange prosjekter har, og er ikke noe nytt i en afrikansk setting. Det snakkes kanskje ikke så høyt om det i redsel for å miste kredibilitet, men åpenhet er viktig mener vi. Men hvorfor er det så vanskelig?
For de fleste nordmenn er journalføring en selvfølge og noe vi er vant med fra vi er små. Men når lærte vi egentlig dette? Lærte vi journalføring på barneskolen? Eller er det noe vi lærte senere i skolegangen? Eller først når vi fikk vår første jobb? Med tanke på at mange av de som jobber med yoghurtprosjektet i Mgeta har på det meste barneskoleutdanning, og er småbønder i en kultur hvor det å skrive ned informasjon ikke er vanlig, blir det klarere hvorfor dette er en så stor utfordring.
Men er det ikke logisk at man må holde oversikt? Jo for de fleste av oss er det det. Men i Tanzania lever man annerledes. Mange lever fra dag til dag og da spiller det ingen rolle hvor mye penger de hadde for eksempel forrige måned eller år. Det er i dag og i morgen som teller. Selvfølgelig tenker noen fremover, spesielt med tanke på jordbrukssesongen, men dette fører ikke til journalføring. Når det å holde oversikt over detaljer heller ikke er en vane, så blir dette en utfordring når man skal drive en bedrift eller et prosjekt i samarbeid med andre som ønsker slike oversikter.
Vi jobber tett med denne utfordringen hele tiden. Solomon, vår Tanzanianske prosjektkollega, gjør en stor innsats på dette området, og det gjør også Twawose og lærerne på skolen. Blant annet har vi laget oversiktlige bøker for både Twawose og lærerne slik at de har oversikt over hvilken informasjon som skal føres hver dag. Rutinene for journalføring blir derfor sakte men sikkert etablert og er bedre nå enn de var før jul. Målet er at dette tilslutt skal gå av seg selv og være naturlig, men som vanlig tar det meste tid i Tanzania, og det er noe vi må forholde oss til.
Andre utfordringer vi har er hvordan vi best skal organisere betalingen. Slik det er i dag betaler foreldrene for en eller flere måneder av gangen, og de kan velge å kjøpe 125ml eller 250ml yoghurt til barna sine per gang. De får da redusert prisen med 50% som blir dekket av donorer i Norge. Men de som ønsker kan også kjøpe yoghurt en gang i blant og da betale i kontanter direkte på skolen. Mange av barna tar i bruk denne muligheten og kjøper seg en kopp yoghurt i ny og ne når de har litt lommepenger. I disse tilfellene kan de kjøpe så mye de vil og så ofte de vil, men siden det ikke er en fast gang i uken blir det utenfor prosjektet og de b
etaler full pris. Begge måter fungerer, men sidendet er forskjellige praksiser vanskeliggjør det journalføringen. Dette er også noe vi jobber med for å forbedre og finne gode løsninger både slik at barna får mest mulig næringsrik yoghurt og slik at det er enkelt å holde oversikt.
Det tar også tid for lærerne å dele ut yoghurten siden navn skal leses opp, yoghurt helles i kopper og samles inn igjen for vasking og ny bruk. I løpet av året er målet å få på plass en ny type forpakning for yoghurten som gjør at poser kan leveres direkte til barna uten at det tar tid å helle i og samle inn koppene. Det vil også gjøre journalføringen lettere da hver pose vil inneholde 250ml og man lettere kan regne mengde.
Det mest positive er at både lærerne ved Nyandira barneskole og medlemmene i Twawose er veldig motivert for å forbedre praksisen med journalføring slik at alle får den betaling og mengde man har rett på. Og det vi håper på er at etterhvert som gode praksiser blir etablert vil det redusere både tid og arbeidsmengde for alle involvert, og gjøre det lettere for oss alle hvis vi starter opp på andre skoler.
Hvis noen har erfaringer med journalføring i lignende prosjekter eller gode forslag setter vi pris på om du tar kontakt.
Lyst på en kort videointroduksjon til skoleyoghurtprosjektet? Ta en titt her (desverre er talen på engelsk)
Skoleyoghurtprosjektet
Vi har avsluttet oppstartsåret til skoleyoghurtprosektet. Det har vært spennende, lærerikt, morsomt og utfordrende og vi gleder oss til et nytt år med nye muligheter. Men først la oss se hva vi oppnådde i fjor.
16. juli startet skoleyoghurtprosjektet etter mye planlegging med landsbyledelsen, skoleledelsen, foreldrene og Twawose siden mai. Det pågikk så i bare 3 uker før en pause kom da skolen var stengt på grunn av en nasjonal folketelling i Tanzania. Grunnen var at lærerne hadde en svært viktig rolle i folketellingen som en del av de få med god nok utdanning og kunnskap til å gjennomføre den. Men det var vanskelig å forstå at skolen måtte stenge og at barna måtte gå glipp av en måned med skole av denne grunn. Dette gikk spesielt ut over de barna som gikk siste året på barneskolen og forberedte seg på avsluttende prøver. Man kan være enig eller uenig om dette var en god løsning, men 10. september var barna tilbake på skolebenken og da startet vi også endelig opp igjen med distribusjon av geiteyoghurt på skolen.
I gjennomsnitt har 117 barn i uken drukket yoghurt, men det har svingt mye fra uke til uke og måned til måned, mye avhengig av hvor mye penger foreldrene har tilgjengelig. Det er mange som gir positive tilbakemeldinger og at barn selv velger å bruke lommepenger på å kjøpe yoghurt forteller oss at dette er noe både barna, foreldrene og lærerne ønsker. I tillegg, etter ønske fra mange av barna og foreldrene ble det fra november mulig å kjøpe 250ml yoghurt istedenfor bare 125ml per gang, noe som flere og flere har gjort.
For Twawose har skoleyoghurten betydd en betydelig økning i produksjon både når det gjelder mengde og antall produksjonsdager. I tiden før skoleyoghurtprosjektet startet produsert de i gjennomsnitt 120 liter yoghurt i måneden. Da skoleprosjektet var på plass økte dette til gjennomsnittlig 220 liter i måneden, en betydelig økning. Dette betyr at flere melkebønder får muligheten til å levere melk til senteret og dermed sikre seg mer inntekt for familien. I tillegg har Twawose ansatt en ny person som har ansvaret for å ta i mot melk, lage yoghurten og levere til skolen.
2012 ble avsluttet med en fantastisk melkedag 13 desember (se video postet tidligere i januar). Målet for dagen var å sette fokus på viktigheten av å drikke melk. Vi inviterte med oss gjester fra nasjonalt, regionalt og distrikt hold med mye kunnskap om nettopp viktigheten av melk og melkeprodukter, noe som de videreformidle til alle de oppmøtte. Vel så viktig var bidraget til skolebarna som i flere uker i forveien hadde forberedt seg til denne store dagen. De opptrådte med full iver og sang sanger, danset og fremførte et skuespill om hvordan norske melkegeiter ble introdusert til Mgeta og geiteyoghurt gitt til dem på skolen. Det hele ble avsluttet med en «yoghurt-drikke-konkurranse» for store og små med fine premier til vinnerne.
For 2013 har vi satt opp flere mål vi ønsker å oppnå.
1) Det første er at flere barn på skolen får tilgang til yoghurt på skolen. Vi ser på muligheten for at de fattigste familiene kan få en større reduksjon i prisen slik at de mest trengende ikke faller utenfor.
2) Et annet måler at skolebarna drikker yoghurt flere dager i uka og ikke bare en.
3) Kanskje får vi også til å starte opp på en annen skole i nærområdet, noe lokalbefolkningen har ytret ønsker om.
4) Et annet mål som vi har jobbet med lenge er å få solcellepaneler og bedre forpakningsmuligheter på plass, noe som vil gjøre det lettere å distribuere yoghurten både til skolen og på det lokale markedet. Tilgang til strøm vil muliggjøre et kjøleskap som kan sikre god kvalitet på yoghurten over lengre tid, og 250ml pakker til yoghurten vil minimere svinn og gjøre journalføring lettere. Forskningsprosjektet fra Sokoine Universitetet på melkegeiter i Mgeta som støtter Twawoses videreutvikling av yoghurtproduksjon har nå fått innvilget støtte til dette, og i løpet av nærmeste fremtid vil de introdusere denne nye teknologien.
5) Vi har møtt på flere utfordringer i oppstartfasen også. Spesielt har journalføring vært utfordrende; å passe på at riktig mengde yoghurt blir produsert til riktig tid har ikke alltid vært lett; og når og hvordan yoghurten skulle betales mellom skolen, norske donorer og Twawose har ikke alltid vært like klart for alle. Et eget innlegg vil snart bli publisert om dette da vi ønsker å være åpne om de utfordringene vi møter og hvordan de håndteres. Men målet er selvfølgelig å bukte med de utfordringene vi møter.
Geiteprosjektet

Joyce med geita Marte Sophie hun fikk julen 2011. I år var Joyce med på opplæringen av de ungdommene som fikk geiter i år.
Fram til årets runde i 2012 har 34 ungdommer fått tildelt en norsk melkegeit, og 32 av dem er fortsatt aktive i prosjektet. Tilsammen har de nå 55 geiter. De fleste av dem har fått både ett og to kull med geitekillinger noe som gir ungdommene en ekstra inntekt fra salg av melken dems. I tillegg har 9 geiter blitt solgt og fortjenesten brukt til å betale skolepenger og kjøpe skoleuniformer og skolesaker.
Desverre døde geiten til Martina. Heldigvis fikk hun donert en av killingene fra Bosco, en av de første ungdommene fra prosjektet som virkelig har blomstret i rollen som geitebonde og nå har 5 geiter. Marina lever i en veldig vanskelig situasjon siden hun ikke eier sin egen jord og dermed har veldig lav inntekt og tilgang på mat. Forhåpentligvis vil det gå bedre denne gangen for Martina så hun får den lille hjelpen hun trenger til å bedre hverdagen sin. Det er ikke bare Bosco som har blomstret. Også Joyce på 17 år gjør det veldig bra og har tatt på seg ekstra ansvar i prosjektet. Sammen me Bosco er hun nå med på opplæringen av de nye ungdommer som får geit gjennom prosjektet.
I 2012 var geiteprosjektet i sin tredje runde. En ny del av Mgeta, Kikeo landsby, ble inkludert og 10 vanskeligstillte ungdommer valgt til å motta en geit. I løpet av desember og januar fikk alle tildelt en geit hver, opplæringen i geitehold begynt og byggingen av geitehus ferdiggjort. Da vi var å snakket med dem under opplæringen deres før jul gledet de seg veldig til alt som skulle skje fremover. Snart tar vi turen tilbake til Mgeta for å se hvordan det går med dem og for å dele med dem informasjon fra donorene hjemme i Norge.
I 2013 er målet å distribuere ca. 15 geiter og å følge opp de som har fått geiter hittil.
Vi vil gi en stor takk til de som har støttet oss i 2012 og på forhånd takke de som fortsetter å støtte oss i 2013.
Som dere ser blir 2013 et veldig spennende år for prosjektene i Mgeta så følg med for å få med dere det som skjer.
Torsdag 13 desember 2012 gikk den første «Geitemelkdagen i Mgeta» av stabelen. Oppmøtet var stort og det ble en virkelig suksess med viktig informasjon av helseeffektene av geitemelk samt mye lek og morro. Under er en liten videosnutt (på engelsk) fra dagen.
Cecilie Dyngeland har tatt over Helene sin stilling som Fredskorpser ved Sokoine Universitet. Fredskorpset er en norsk organisasjon støttet av utenriksdepartementet som tilrettelegger for arbeidsutveksling, i dette tilfellet mellom Noragric ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) og Sokoine Universitetet i Tanzania (SUA).
I et år framover vil Cecilie jobbe sammen med Solomon og Twawose for å få skoleyoghurtprosjektet skikkelig stablet på beina. Helene vil fortsette å jobbe med prosjektet fra Norge, hvor hun har startet doktorgraden sin om blant annet Twawose og skoleyoghurtprosjektet.