Fjøset var ferdig i 2014 og 11 geiter flyttet inn mars samme år

Mgetas venner og søsterorganisasjonen i Uluguru-fjellene, Mgetas Orphan Education Forundation, har samarbeidet med lokalsamfunnet, bønder samt lærere og elever på barneskolen i Lukunguni i snart 10 år. Etter organisasjonene skaffet materialer til geitefjøs ved skolen, bygget ivrige hender i lokalbefolkningen fjøset ferdig. Geiteprosjektet i Mgeta bidro med norskavlede melkegeiter.

Stort elevengasjement for geitene

Aktiviteten og innsatsen var stor på skolen og i lokalsamfunnet. Elevene skaffet fòr til geitene. Arbeidet ble fordelt mellom elevene i klassene og mellom de 7 klassetrinnene. Hver ettermiddag hentet de ukesutvalgte elevene de tjorete geitene på beite, samlet sammen elefantgress og annet fòr og brakte geitene med til geitefjøset. Slik lærte etter hvert alle elevene på skolen om geitehold.

Etter skolen begynte å lage skolemat, ble elevenes skoleprestasjoner forbedret.

Frokosten i Tanzania består ofte bare av varm drikke. Elevene dro ofte hjem fra skolen etter et par timer fordi de var sultne. Etter kort tid er det vanskelig, nesten umulig for elevene å konsentrere seg om undervisningen. De tenker bare på mat, må finne noe å spise. Mange elever kommer ikke tilbake til skolen den dagen. I 2015 skaffet vi derfor store gryter til skolen for å lage makande, en stuing av egenproduserte bønner og mais, som skolemat.

Lærer Trine Sørensen fra Tokke skule i Dalen i Telemark åpner sekken med fotballer til barneskolen i Lukunguni

Landsbyen Lukunguni ligger i utkanten av utkanten, to timer å gå fra senteret vi har bygget i Luale, også en utkant i Uluguru-fjellene. I februar 2022 var en gruppe fra Mgetas venner i Luale og fikk besøk av en stor gruppe elever fra Lukunguni. Venner fra Dalen i Telemark hadde fått mer enn 100 fotballer i gave til barn og ungdommer i Uluguru-fjellene fra lokale sportsbutikker. Fotball er stor stas, og mulige fotballgaver fristet og begeistret. Etter den første opphisselsen, ble fordelingen av baller nøye organisert mellom klassene.

Elevene hadde gått 2 timer for å komme til Luale. Etter å ha fått brus og boller var de klare til å fortelle om skolehverdagen. Torunn og Trine fra Dalen i bakgrunnen

Fra Solomon hadde vi fått beskjed om at det fremdeles var utfordringer på barneskolen. Vi satte elevene i grupper og ba dem fortelle om hvordan de opplevde skolehverdagen, De fortalte at det var 2 lærere som skulle undervise skolens 400 elever i opp til 7 fag på hver av de 7 trinnene. Det var ikke nok klasserom. Lærerrommet var utett slik at innleverte skolebøker ofte ble ødelagt av væte og oppspist av rotter og mus. Geitefjøset var begynt å råtne og svikte i fundamentet og trengte å bli reparert. De fikk ikke mat på skolen og visste ikke om den muligheten.

Dette høres ut som en dårlig versjon av en Monty Python sketsj, men er dessverre et typisk eksempel. Hjelp til selvhjelp er verdigrunnlag for Mgetas venner. Men skolen trenger flere lærere NÅ. Elevene trenger mat NÅ. Og fjøset må repareres NÅ. Elevene kan ikke vente på støtte fra regjering, distriktmyndigheter, systemendring eller revolusjon, ikke vi heller. Med støtte fra givere har vi engasjert to arbeidsledige unge lærere fra Morogoro til barneskolen i Lukunguni, skaffet materialer til å reparere fjøset, fått tak i ny geitebukk for å motvirke innavl i geitebestanden, kjøpt mais for å lage skolemat fram til sommeren og såkorn slik at skolen kan produsere mais på egne arealer som de kan lage skolemat av til høsten. Så håper vi at kaffe-, avocado- og macadamia-prosjektene etter hvert fører til at lokalbefolkningen kan håndtere utfordringene med egne midler.