Solomon viser hvordan du kn gjøre beregninger og lage tabeller med PC.

Jentene trives på internatet. De drar sjelden hjem i helgene, kanskje bare en gang annen hver måned. Ingen har heller sagt noe om hjemlengsel. Tvert imot er de glade for det sosiale samværet seg imellom og for anledningen til å gjøre som de vil, blant annet leksearbeid, en aktivitet mange bruker tid på i helgene. Noen kvelder får jentene innføring i bruk av PC’er, gitt av www.fair.no. Ladekapasiteten fra det ene solcellepanelet er for lav til å holde i gang mange PC’er, men vi planlegger å supplere med minst ett panel og deretter arrangere PC-opplæring for flere skoler i området.

I møte i oktober med jentene på internatet om framtidige yrkesønsker fant vi ut av at de hadde lite erfaring med yrkene de tenkte seg. Vi foreslo en studietur til Morogoro i slutten av november der jentene skulle få besøke, få innføring og kanskje også prøve seg i drømmejobbene. Forslaget ble mottatt med begeistring. Alle jentene ville delta.

Fornøyde jenter etter Morogorotur

Kvelden 4. februar fortalte jentene oss om erfaringene sine. Alle var fornøyde, selv om gruppa som ville bli advokater og besøkte byretten, der Solomons kone Adeleh sto for opplegget, fikk den grundigste innføringen og de bredeste erfaringene. Gruppa som ville bli leger eller sykepleiere fulgte virksomheten på en helsestasjon og fikk også solid og relevant innføring samt anledning til å prøve seg. Ellers var lærer, journalist og hotellarbeider yrker som elevgrupper besøkte i byen. Halvparten av jentene hadde aldri vært i Morogoro tidligere. Det var både meningsfullt og stort å få konkret innblikk i jobbene de drømte om, men bygningene og virksomhetene de møtte var likevel mindre forskjellige fra bygdene de bodde i enn de hadde trodd.

Ingen av jentene nevnte egen karriere i forbindelse med yrkesønske. Alle jentene sa at det interessante og meningsbærende ved jobben var hvordan og i hvilken grad den var egnet til å hjelpe andre. Vår individualistiske tankegang var fraværende i jentenes argumentasjon. Alle jentene, bortsett fra en som hadde prøvd seg i radio, TV og avisproduksjon, beholdt yrkesdrømmen etter bybesøket.

Ingen ville besøke landbruksuniversitetet i Morogoro eller rådgivningstjenesten i landbruket. Vi spurte om ikke noen ønsket videre utdannelse i landbruk i og med at 98 % i fjellet har dette som yrke. De svarte de hadde mye erfaring fra landbruk og trengte annen yrkeskompetanse. Landbruk kunne de alltids drive ved siden av et annet yrke. Dette er tankevekkende, men en god begrunnelse for å styrke arbeidet med å få jentene med i lønnsomme landbruksprosjekter, da landbruk er den mest sannsynlige yrket for de fleste av dem.