Bosco (til venstre) har begynt med eggproduksjon og kyllingoppdrett, mens Mary og Happy (til høyre) setter i gang en systue. Alle har opplæring av andre ungdommer fra Mgeta som siktemål.

Endringer skjer raskt i Tanzania. Den  renommerte 2-årige yrkesutdannelsen på Kibaha har gradvis forvitret i løpet av høsten 2015. Det første kullet foreldreløse studenter støttet av Mgetas venner, Bosco, Mary, Happy I og Prisca, fikk tilfredsstillende opplæring og diplom i yrkesfag, men dessverre verken god nok utdannelse og derfor heller ikke eksamen  i allmennfag, da allmennfaglærerne forsvant fra skolen. De 4 var ferdige med sine 2 år i desember og tilbake i Mgeta for å bruke yrkesutdannelsen i entreprenørskapsprosjekter til nytte for andre ungdommer i fjellene.

Jonsia mellom Grete og Maren fra Steinerskolen i Moss. De bodde hos Jonsia under skolens besøk i 2014

Den 3. februar møtte vi det andre kullet studenter Jonsia, Unesmo, Eston og Happy II for å diskutere veien videre. Jonsia ville fortsette på Kibaha, til tross for utfordringene med å få eksamenspapirer. Teoretisk skolegang viste seg ikke å være det hun ønsket eller passet til. Hun vil først og fremst ha opplæring i praktisk hagebruk for bruk i hjemlandsbyen Mwalazi i Mgeta. Hagebruksopplæringen er fremdeles av god kvalitet i Kibaha.

Unesmo og Happy II vil forberede seg på opptak til annen yrkesutdannelse i landbruk fram til ny søknadsrunde i oktober 2016. De vil blant annet følge undervisning i allmennfag i Morogoro, universitetsbyen på lavlandet ved foten av Ulugurufjellene.  Eston ønsket å utdanne seg til bilmekaniker, men fikk bare teoriundervisning i mekanikk i Kibaha. Han skal oppsøke to andre yrkesutdanninger, blant annet i Mikumi, som grenser til nasjonalparken med samme navn. I perioden fram mot neste søknadsrunde forsøker Solomon å finne et godt verksted i Morogoro der Eston kan lære seg å reparere biler i praksis.

Dette innebærer at Mgetas venner fortsatt trenger økonomisk støtte til de foreldreløse unge geitebøndene som tar utdannelse de ønsker å bruke til nytte for seg selv, men også for andre i Ulugurufjellene. Det er både rørende og tankevekkende å oppleve at fokuset på å dele med andre ikke bare er noe ungdommene snakker om, men faktisk følger opp i sine vesentlige handlingsvalg.