Problemer på Kibaha

Bosco, Prisca, Mary og Happy (fra venstre) er nå ferdig utdanet fra Kibaha yrkesskole

Bosco (til venstre) har begynt med eggproduksjon og kyllingoppdrett, mens Mary og Happy (til høyre) setter i gang en systue. Alle har opplæring av andre ungdommer fra Mgeta som siktemål.

Endringer skjer raskt i Tanzania. Den  renommerte 2-årige yrkesutdannelsen på Kibaha har gradvis forvitret i løpet av høsten 2015. Det første kullet foreldreløse studenter støttet av Mgetas venner, Bosco, Mary, Happy I og Prisca, fikk tilfredsstillende opplæring og diplom i yrkesfag, men dessverre verken god nok utdannelse og derfor heller ikke eksamen  i allmennfag, da allmennfaglærerne forsvant fra skolen. De 4 var ferdige med sine 2 år i desember og tilbake i Mgeta for å bruke yrkesutdannelsen i entreprenørskapsprosjekter til nytte for andre ungdommer i fjellene.

Jonsia mellom Grete og Maren fra Steinerskolen i Moss, som bodde hos Jonsia under skolens besøk i 2014

Jonsia mellom Grete og Maren fra Steinerskolen i Moss. De bodde hos Jonsia under skolens besøk i 2014

Den 3. februar møtte vi det andre kullet studenter Jonsia, Unesmo, Eston og Happy II for å diskutere veien videre. Jonsia ville fortsette på Kibaha, til tross for utfordringene med å få eksamenspapirer. Teoretisk skolegang viste seg ikke å være det hun ønsket eller passet til. Hun vil først og fremst ha opplæring i praktisk hagebruk for bruk i hjemlandsbyen Mwalazi i Mgeta. Hagebruksopplæringen er fremdeles av god kvalitet i Kibaha.

Unesmo og Happy II vil forberede seg på opptak til annen yrkesutdannelse i landbruk fram til ny søknadsrunde i oktober 2016. De vil blant annet følge undervisning i allmennfag i Morogoro, universitetsbyen på lavlandet ved foten av Ulugurufjellene.  Eston ønsket å utdanne seg til bilmekaniker, men fikk bare teoriundervisning i mekanikk i Kibaha. Han skal oppsøke to andre yrkesutdanninger, blant annet i Mikumi, som grenser til nasjonalparken med samme navn. I perioden fram mot neste søknadsrunde forsøker Solomon å finne et godt verksted i Morogoro der Eston kan lære seg å reparere biler i praksis.

Dette innebærer at Mgetas venner fortsatt trenger økonomisk støtte til de foreldreløse unge geitebøndene som tar utdannelse de ønsker å bruke til nytte for seg selv, men også for andre i Ulugurufjellene. Det er både rørende og tankevekkende å oppleve at fokuset på å dele med andre ikke bare er noe ungdommene snakker om, men faktisk følger opp i sine vesentlige handlingsvalg.

Dette innlegget ble publisert i Aktiviteter i Tanzania, Utdanningsfondet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s